Takk og farvel Sydney!

Hvor forsvant all tiden? Dro vi ikke nettopp til Australia da?

Semesteret er ferdig her i Australia og vi setter krusen hjemover. Dette har vært en fantastisk oppelvelse og kommer til å savne absolutt alt ved denne turen.

Kanskje ikke den ekle leiligheten da.

Dette er ikke et endelig farvel, vi sier bare: på gjensyn Sydney.
Sydney er vårt favorittsted på denne jord og vi vet begge at vi kommer tilbake en dag.

Før vi dro hadde vi mange tanker og forventninger til dette oppholdet. Nå i ettertid har vi samlet våre tanker i et bilde:

Takk for en fantastisk opplevelse og minner for livet!

YOLO

Ting vi savner

Før vi dro hadde vi mange tanker om hva vi kom til å lengte etter. Vi var uten tvil sikre på at vi kom til å få hjemlengsel.

Hjemlengselen har ikke vært så stor som vi trodde den kom til å være, men da eksamensperioden vandret tankene lett tilbake til Norge.

Noen ting er savnet mer enn annet, og det er stort sett ting vi ikke hadde forutsett av vi kom til å savne. Vi har derfor valgt å dedikere et innlegg til dette. 10 ting vi savner:

1. Pølse

2. Paprikapotetgull

3. Sørlandschips

Man kunne kanskje sagt at dette kunne gått under samme kategori som den over. Vi sier oss der i mot uenig fordi vi ikke bare savner Sørlandschips med paprikasmak, vi savner Sørlandschips generelt.

4. Skolebolle

5. Vafler

6. Kvikklunsjsjokolade

7. Leverpostei

8. Syltetøy

Er det en ting som har gjort oss oppgitt her i Australia (bortsett fra at folk går ekstremt sakte), så er det at det ikke finnes syltetøy med mer bær enn sukker. Det er i grunn ikke bær i syltetøyet i det hele tatt, bare smakstilsetning.

For å sette dette i perspektiv: Syltetøy av First Price i Norge er av svært høy kvalitet og har en utmerket smak i forhold til syltetøyet her i Australia.

Vi vil ha bær i syltetøyet vårt.

9. Non stop

10. Brunost

Det som er helt obligatorisk å savne av alle nordmenn, som tilbringer et lengre opphold utenfor sitt hjemland.

Vi sier ikke at vi savner den av obligatoriske grunner, men fordi vi faktisk savner en grov, fersk brødskive med brunost.

Dette var 10 av våre mest savnede ting i Norge. Venner og familie er ikke tatt med i denne betrakningen (så ingen sure miner).

Helt til slutt vil vi bare kommentere en ting.

HVORFOR HAR INGEN FORTALT OSS AT DIPLOMIS HAR LANSERT SMASH-IS!?

Grunn nok i seg selv at det å komme hjem ikke blir så verst.

YOLO

Hurra for Norge!

Hipp, Hipp, HURRA!

Gjenklangen av gledesropene og korpsmusikken sprer seg gjennom Sydneys gater.
Nordmenn i Sydney har samlet seg for å feire 17. mai!

Vi hadde jo ikke bundad, men flaggene var i det minste på plass. Da ble det stemning blandt nordmennene mens vi gikk i 17.mai tog ja! 

Vi fikk til og med vaffel, pølse som smakte norsk pølse og is! Da fikk vi en tåre i øyekroken begge to.

Etter å ha gått i tog og tatt del i feiring i sjømannskirken, ble kvelden ble brukt til å spise en bedre middag på Darling Harbour.  

Hipp hipp hurra for Norge!

YOLO

Vinsmaking i Hunter Valley

Da var ferien over og vi er tilbake på skolebenken. Studiestart er ingen hindring for nye opplevelser.  Vi tok oss derfor turen til Hunter Valley.

Hunter Valley. Vinsmaking på 5 gårder, inkludert smaking av ost og sjokolade, og et stopp for å prøve australsk øl.

På hver gård fikk vi smake på 6-7 ulike vin.

Vi har alltid trodd at når man driver med vinsmaking så tar man en sipp av vinen og spytter ut evt. svelger den ene lille slurken man har tatt.

Vi tok feil.

Her ble vi sjenket et glass og fikk vi beskjed om å drikke opp. Vi kunne få lov til å helle ut hvis vi ikke likte vinen.

Vi så på hverandre noe forfærdet og Lone sa "det er vel ikke meningen at vi skal drikke mer enn 30 glass med vin i dag?". Vi ville jo ikke helle ut i frykt for å virke uhøflige.

Heldigvis gjaldt dette bare den første gården. På resterende fire gårdene gjaldt normene vi først hadde trodd var korrekt for en vinsmakingstur.

Vi hadde en flott dag i Hunter Valley. Vinen, osten og sjokoladen falt i god smak. 

Men "godt, australsk øl" skulle også smakes på.

Vi var svært optimistiske frem til første slurk.

YOLO

New Zealand - Klar for et eventyr?

Vi ferierer videre vi! 

New Zealand ble neste stopp. Landet som er kjent for Kiwifugl og sau. 

Vi synes ikke det var så mye sau. Det var mest ku.

Vi starter derfor innlegget med å gi dere en visuell opplevelse av vårt inntrykk av New Zealand.

Neida. Eller litt så.

Vi var en flokk av backpackere fra hele verden som ble busset rundt på nord-øya. Vi reiste med Kiwi Experience, et reiseselskap som tar backpackere til de flotteste stedene rundt i landet. Mye ku som sagt.

I grunn ikke så rart når det er 6.5 millioner kuer i landet, men bare 5 millioner mennesker.

Heller ikke rart at busssjåføren var alvorlig redd kuene skal ta over New Zealand, og at menneskene må slave for dem i fremtiden.

New Zealand er faktisk ikke bare ku. Det sies også at landet har en kultur og natur som er mystisk og eventyraktig. 

Hvordan oppleve mystikk og eventyr?

- ved å besøke Hobbiton, der deler av Ringes Herre ble spilt inn.

Vi slang oss på en gruppe med blodfans og bega oss inn i Hobbitenes verden.

Det blir ikke mer moro enn det man lager selv. Vi brukte derfor dagen på å ta svært mange turistbilder, samt fortelle blodfans at vi ikke likte filmene så godt. Etter dette var turen dessverre slutt.

 "Er turen ferdig allerede?" sa Lone fortvilet da. Det var jo litt trist. Det hadde jo vært en bra dag.

Men det var fortsatt mye vi skulle oppleve i New Zealand, så fortvilelsen varte ikke lenge.

Vi besøkte Cathedral Cove.

Det regnet en del. Regn er ikke et problem. Problemet er at man ikke har tatt med regnjakke.

Urutt.

Men kreative hjerner finner lure løsninger. Vi bekledde oss derfor med søppelsekker for å holde oss tørre. Fungerte utmerket.

Posene ga oss til og med mulighet til å leke dinosaur.

Det var litt ekstra gøy.

Vi dro også til et sted kalt Hot Water Beach. Hot Water Beach er akkurat hva det høres ut som.
En strand med varmt vann.

Det er vulkansk aktivitet i området og dette varmer grunnvannet, som kommer opp på stranden.
Helge gjengen bega seg derfor ned til stranden ved midnatt, for da var det lavvann.

Vi gravde oss et lite hull og opp strømmet det glovarmt vann.

Noen andre gravde seg et hull som var stort nok å ligge i. 

Vi bestemte oss for å bade der i stede. 

New Zealand er også kjent for ekstremsport. Vi er ikke ekstremsportmennesker. Men det går bra, for det er mye å finne på som ikke er så ekstremt.

Luging for eksempel.

Sykt klare for å prøve det ut.

Kjører ikke som en kjerring!
Hvis vi ekskluderer det faktum at Lone kjørte ut banen og krasjet halvparten av gangene da.

Vi prøvde oss også på Black Water Rafting. Rafting gjennom grottekanaler. Stort sett bekmørkt, bortsett fra de stedene der hele taket fyllt med glow worms. Var i grunn litt som å se på nattehimmelen.

Vi prøvde oss også på litt grottevandring i gamle gruvesjakter, sett litt på gaysirer og kokt egg i kokende pytter.

 

En ganske så normal frokost.

Så måtte Lone sette kursen tilbake til Australia. Vi er tross alt studenter og Lone skulle ha prøve så da var det jo på tide å komme seg tilbake.

Jeg der i mot hadde bedre tid. Etter Lone dro tilbake til Australia, klatret jeg til toppen av en vulkan.

8-timerstur med bratt stigning. Det er da ikke noe problem!

Var kanskje litt brattere enn vi trodde.

Men til toppen skal man, og utsikten gjorde oss målløse.

Ildrødt krater, med hvite fjelltopper i bakgrunnen. Strålende sol, blå innsjøer og røyksky fra vulkanutbrudd.

Kan livet bli noe bedre?

YOLO